Stjernepose

Boksingelen Fisk liker å kose er en samling tekster. Ikke dikt, ikke noveller, ikke fugl, ikke fisk, men noe midt i mellom. De i Flamme har kalt den en Stjernepose - noe jeg synes er en stor ære. Hallo, du husker vel lørdagsgodtet Stjernepose? Uansett, her er forordet i samlingen.

Forord

Dette er ditt liv. Fugl, fisk eller midt i mellom?
Først skal du elske og knuses, gjerne i flere omganger.
Så kommer den kyniske perioden.
Nå blir det kaldere. Kaldere.
Da blir du voldtatt. Etterpå. Singel. Snart desperado.
Slukker flammene med ildvann. Du slår deg til ro med noe. Noen.
Får et barn. Kanskje flere. Ditt liv er et mykt kaos. Slekten kryper nærmere.
Nå blir det varmere. Varmere. Varmere.
Du kjenner på takknemlighet, men også kvalme.
Livet fylles av ting. Noen ting skinner, de fleste går i stykker.
Varmere. Enda varmere. Tampen brenner!
Så kommer fristelsene. Nå brenner du deg nesten.
Fristelser er som bølger, de store hvert syvende år.
Så kommer sviket. Joda. Jada. Kaldere. Kaldere. Kaldere.
Ditt eget, eller hans eller hennes. Noens.
Så kommer forfallet.
Det ekte, det som du sørget over tyve år for tidlig.
Ting forsvinner for deg nå, og mennesker.
Så dør du. Kulden gjør deg blå fra tærne og opp.
Lykke til.