Vi kan godt reise til Orrestranda
Det er en ganske fin følelse å ha sand mellom tærne etter å ha tilbragt en helg i Stavanger og nærliggende strøk. Spesielt siden vi skriver slutten av september. Sånn er det når du gir ut bok sammen med en mann fra Jæren, og han og kona inviterer på søndagsbiltur. Heldige meg!
Og selv om Stavanger er en sjukt koselig by som tyter over av fabelaktige restauranter, puber og butikker, og selv om kulturtilbudet er upåklagelig og byen koker på grunn av Kapittelfestivalen, så er det langs den nasjonale turistveien mot syd at de virkelige skattene åpenbarer seg. Naturskatter! Har du ikke vært der før, så dra! Det suser i sivet langs Rogalands vakre kystlinje. Lyset er helt merkelig fint. Striper av turkist vann lyser opp blant gråsprengt hav. Sanden freser mellom beina på deg når du går tur, langs Orrestranda, for eksempel, Norges lengste sandstrand.
Et lite sammentreff - den deilige lokale ølen som vi fikk på puben Frk. Pihl ble servert i glass med tegninger av bare føtter på!
Tusen takk til Frk. Pihl som hadde boklansering for oss, for Kapittelfestivalen som lot oss bable for åpen mikrofon, Fredrik Wandrup og Mattis Øybø som måtte hanskes med Jan Zahl og meg på scena, Janne Stigen Drangsholt som holdt sitt (snart) berømte humorforedrag for oss og til alle de som kom og så på oss, både kjente og ukjente.
Vakre, ville Orrestranda.
Forblåste forfattere, Jan Zahl og Mari Grydeland. Fotograf: Geir Ramnefjell.