Når to skriver bok sammen

Når to journalister skriver bok sammen så tenkte vi like godt - skulle vi ikke bare intervjue hverandre også? Vi kan godt intervjue hverandre, liksom? Som sagt, så gjort.

Det er uansett veldig bra å bare ta tyren, eller det vil si - ta den ikke-eksisterende tyren ved hornene og ta litt grep om den boka sjøl. For i disse harde medietider er det absolutt ikke gitt at en bok blir anmeldt eller får oppmerksomhet bare fordi den finnes.

Dette er ingen ny innsikt for en som jobber som anmelder selv, og som i tillegg er journalist, Jeg vet hvor lang veien kan være fra noe blir lansert ute i verden til at noen anmelder eller lager andre typer saker. Jeg vet også at de aller færreste “lirer” av seg en bok. Og ofte er det sånn at selv de som utgir en “ghostet” bok i det minste har investert mye følelser og litt mot før de har fått gitt ut boken sin. Og alle vil de bli sett.

Altså, jeg er ikke bitter, ei heller motløs - men jeg er heller ikke naiv. Heller litt gjennomsnittlig utålmodig. Så da tar vi det intervjuet sjøl!

http://www.tiden.no/blogg/2018/9/20/intervju-med-mari-grydeland-og-jan-zahl

«Det er lett å få barn, men ganske komplisert å vera vaksen når ein har fått barn?»

«Det er kjempevanskelig.»

«Likevel vil eg oppfordra folk til å få barn.»

«Absolutt. Så mange som råd.»



I de godes selskap.

I de godes selskap.