Besøk på hjemmekontoret

Stor stas da jeg fikk besøk på hjemmekontoret av journalist Birgitte Hoff Lysholm og fotograf Astrid Waller fra KK, som skulle gjøre et intervju med meg i forbindelse med “Vi kan godt få barn”.

Intervjuet skulle handle om livet med barn, siden dette er et viktig tema i boka til Jan og meg, naturlig nok. Og jeg delte villig vekk om den mest stressa perioden i mitt liv, som gudskjelov er et tilbakelagt stadium siden jeg sa opp jobben og prioriterte det som var viktigst for meg. Nå gjør det meg ingenting å snakke om disse tingene lenger, men da jeg sa opp jobben min, for to år siden, hadde jeg sikkert bare begynt å gråte hvis noen hadde spurt meg om det, for da var jeg så sliten. Så når jeg i intervjuet sier at jeg bare ler av tirsdagene fordi vi har klart å booke tre ulike aktiviteter for tre barn på tre ulike steder, så gjør jeg akkurat det. Jeg ler. Jeg synes ikke synd på meg selv, men konstaterer at det fortsatt går litt fort i svingene - og at akkurat det med å trippelbooke en ettermiddag, det er min egen skyld, og ingen andres. Og tenker at vi bør melde ungene ut av alt, bare la humla suse i et halvt år. Kanskje vi gjør det også?

Da jeg delte artikkelen på Facebook fikk den masse kommentarer, og den har blitt masse lest hos KK. Jeg har også fått flere private meldinger fra kvinner som kjenner seg igjen i problemstillingen og som takker meg for å dele. Det synes jeg er utrolig koselig - men også litt trist, så klart, når folk forteller meg at de er så slitne at de ikke skjønner hvordan de skal klare neste uke.

Når det gjelder vinklingen og tittelen på selve intervjuet så handler den om meg på et bestemt tidspunkt i historien. En tid da to karrierer og tre barn ikke gikk opp - for meg. Men jeg vet jo at mange andre får det til, og jeg mistror ikke eller dømmer de som klarer å få to karrierer og tre eller fire eller fem barn til å gå opp uten å få psoriasis. Jeg kjenner jo flere slike. Og jeg har ikke helt gitt opp tanken om at også jeg må ha en ni til fire jobb på kontor en eller annen gang. Bare ikke nå. Mitt ønske med intervjuet er mest av alt å fortelle at det går an å velge annerledes, men at alle valg har en kostnad. Man kan også stemme på de politikerne og partiene som har alternativer tanker om hvordan man kan gjøre arbeidsdagen kortere for småbarnsforeldre - for som kloke Linn Stalsberg sier i intervjuet, det er også en politisk sak hvordan vi organiserer tiden og rammene for livene som familier lever i Norge i dag. Synes folk flest at de har nok tid til familien sin? Kan det være sånn at ikke bare foreldrene, men også barna blir stresset av å ha lite tid sammen? Er det virkelig nødvendig at alle foreldre skal jobbe stappfulle uker mens barna er små? Jeg vet mange ikke har noe valg - mange jobber seg i hjel og har fortsatt dårlig råd, og da er det kjempeprovoserende å få høre at man bare kan jobbe litt mindre, så går alt bedre, liksom. Men det er også mange som føler at de ikke har noe valg, som sier de ikke har råd, men som kanskje har to biler, hytte, drar på dyre utenlandsferier hvert år og shopper det de vil. Da synes jeg det handler mer om vaner og prioriteringer. Flere kunne kanskje byttet bort litt inntekt for litt mer tid til venner, til familie og egne prosjekter? Det å droppe helgeturer med fly ville i hvert fall miljøet tjene på, uansett. Under ligger lenken til intervjuet hvis du er interessert.

https://www.kk.no/livet/to-karrierer-og-tre-barn-det-gar-faktisk-ikke-opp/70307381

Copyright: Fotograf Astrid Waller for KK. Journalist Birgitte Hoff Lysholm.